På let etter jødiske røtter

For ikke så lenge siden kom en mann av europeisk opprinnelse til Caspari-senteret og søkte hjelp. Han hadde hørt at vi holdt på med ‘jødiske røtter’ her, og hadde fått (des)informisjon om at vi kanskje kunne hjelpe ham å finne ut om han hadde jødiske forfedre. Han fortalte meg etternavnet sitt, og lurte på om det kunne være et jødisk navn. Han uttrykte også interesse for gentesting. Jeg forklarte ham straks at dette ikke er vårt fagfelt, og det er heller ikke dette vi tenker på når vi snakker om ‘jødiske røtter’. Denne mannen og jeg fortsatte en lang samtale om immigrasjonspolitikk (Aliyah). Jeg vet ikke om han forlot oss skuffet, men dessverre kunne jeg ikke hjelpe ham med å oppfylle hans drøm.

 

Det er mulig at denne mannen ved gentesting eller på annen måte vil oppdage at han kanskje har litt jødisk blod. Det finnes mennesker som avdekker en jødisk herkomst som har vært skjult i familien i generasjoner, og som slik forstår at de er etterkommere av jøder. De som kan tilfredsstille Innenriksdepartementets krav til bevis på sin jødiske herkomst, kan til og med få tillatelse til å gjøre Aliyah. Og det er mange ekte Israels-elskende troende som søker etter hemmelig, tapt identitet som medlemmer av det utvalgte folk, og de har en tendens til å finne ‘bevis’ for det på de underligste steder og måter. Med ulike begrunnelser kan de finne alt annet en gyldige bevis.

 

Jeg lurer ofte på hva disse menneskene egentlig søker etter. Lengter de etter en følelse av å høre til i et fellesskap? Leter de etter noe mer meningsfullt enn det de allerede har som kristne? Er de dypt i hjertet ikke helt overbeviste om at de virkelig er utvalgt og elsket av Gud?

«Liksom-jøder»

Det finnes en annen gruppe kristne, som også får meg til å klø meg i hodet i forundring. De ønsker ikke å kalles ‘kristne’. Å være ‘kristen’ er ikke nok for disse troende. Slik de tenker, har Kirken ikke gjort annet enn å føre uskyldige mennesker vill gjennom århundredene. Enkel tro på Jesus er ikke nok; den angivelige hedenske bakgrunn for Kirkens lære må avsverges og jødisk lov overholdes. Dette til tross for apostelen Pauli klare veiledning til Galaterne (blant annet), der han spesielt understreker hedningenes frihet fra Loven. Apostelen advarer også mot judaisme, rettet mot hedningene. I følge den jødiske, messianske teologen David H. Stern kan det å ‘judaisere’ jødiske Jesus-etterfølgere (oppmuntre dem til å leve som jøder) ikke være vranglære. Men det er noen jøder i ytterkanten av den messianske bevegelsen som lærer dette også for ikke-jøder, som en slags “kirke-vekkelse”.

 

I den kristne / messianske tro vil det alltid være en viss fare for å la fokus gli fra Jesus til andre mindre sentrale tema. Dette gjelder særlig når hedningekristne blir oppslukt av jødedommens religiøse og kulturelle verden. For meg var det forbløffende å bli klar over hvor forskjellig vi kan oppfatte dette med ‘jødiske røtter’. Å lære kristne å verdsette våre jødiske røtter er et av hovedemnene på våre internasjonale kurs her på Caspari-senteret. Men hva mener vi med «jødiske røtter»? Og hvordan nærmer vi oss temaet på en balansert og sunn måte?

 

Å utforske den bibelske kontekst

Vårt mål er å øke forståelsen av Bibelen og evangeliets budskap slik de som skrev det, ville det. Hele Bibelen, Det nye testamentet medregnet, er en meget jødisk bok. Å kjenne til sammenhengen og omstendighetene rundt de bibelske skriftene kan hjelpe den som leser, til å forstå hva teksten betyr. Det finnes eksempler på at uriktig bibeltolkning har ført til fullstendig gal dogmatikk. Har du for eksempel hørt undervisning om å «binde og løse sjeler i bønn»? Denne misforståtte læren kan finnes i visse karismatiske kretser i Kirken. Men var det det Jesus egentlig mente i Matt 16,19 og 18,18, der han taler om å binde og løse? «Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen» (Matt 18,18). Rabbinerne i det første århundre ble stadig bedt om å tolke bibelske bud. Rabbi Jesus ga Peter og andre disipler myndighet til å «binde» (forby) og «løse» (tillate), det vil si de fikk fullmakt til å tolke skriftspørsmål om åndelige og praktiske saker i den tidlige messianske menighet (Kaufmann Kohler, David H. Stern). Apg15 har en beskrivelse av hvordan apostlene utøvde denne myndigheten med å lage en ny messiansk jødisk halacha (betyr bokstavelig: «måte å gå på»).

 

Hadde det ikke vært flott å kunne gå inn i en tidsmaskin og reise tilbake til Jesu og disiplenes dager? Når vi tolker Bibelen, bør vi alltid spørre hvordan ord, skrevet for 2000 år siden, er å forstå. Det er nødvendig med kontinuerlig akademisk forskning for å bygge bro over avstanden. Og selvsagt har Kirken sin århundregamle tolkningstradisjon. Etter de første århundredene skiltes veiene for jødedom og kristendom. Kirken mistet på mange måter kontakten med sine jødiske røtter, eller i det minste bevisstheten om dem. Tradisjon og teologi i Kirken heller derfor ofte mot å være anti-jødisk.

 

På den annen side utviklet rabbinsk jødedom sine egne bibeltolkninger. Noen av dem er reaksjoner på kristendommen, og vi kan ikke godta dem reservasjonsløst. Heller ikke har rabbinsk jødedom noe mer direkte tilgang til det andre tempels periode enn kristendommen har. Men fortsatt er der mye verdifullt arvegods innen bibeltolkning å hente fra tradisjonell rabbinsk jødedom. Ved å lese Det nye testamente, ikke bare gjennom kristne, men også gjennom rabbinske briller, kan vi øke vår forståelse og kaste lys over tekster på en ny måte – eller en veldig gammel måte.

Det trenges akademisk forskning og undervisning. Å være en kvalifisert teolog garanterer fortsatt ikke at man virkelig ser troens jødiske røtter. Om vi sier at vi har forbindelse med de jødiske røttene, burde det også ha noen konsekvenser for vår teologi. Men hvilke konsekvenser? Hvordan forstår vi forholdet mellom kristendom og jødedom? Jeg har ikke alle svarene, for jeg kjemper fortsatt med det samme spørsmålet! Vi skal fortsette å undersøke akkurat dette temaset om et par uker. Bare se på vår nettside etter del II, om to uker.

 

Sanna Erelä

Prosjektkoordinator

 

Referanser: