Terho Kanervikkoaho og Sanna Erelä, prosjekt-koordinatorer
En pastor og en rabbiner møtes
I løpet av vårsemesteret hadde vi to interessante tilstelninger her på Caspari-senteret. I april hadde pastor David R. Parsons fra ICEJ (Den internasjonale kristne ambassade i Jerusalem) en vennskapelig samtale med den ultra-ortodokse rabbineren Emanuel Gentilcore. Emnet for det spennende møtet var ”Fra diskusjon til forståelse – Messias’ rolle”.
Tilhørerne til samtalen var en eksepsjonelt fargerik forsamling: Deltakerne fra Caspari-senterets internasjonale styre og partnere var blant tilhørerne, så vel som mange religiøse jøder. I løpet av kvelden ble mange kontroversielle temaer diskutert, men det skjedde på en respektfull måte.
David E. Parsons begynte med å forklare hvorfor vi tror at Jesus er Messias. Han viste til mange paralleller mellom Jesus og Moses. Begge ble de forkastet av sitt eget folk – noe som dessverre gjennom historien har blitt misbrukt mot det jødiske folk.
– Moses var en frigjører, det var også Jesus. Begge ble forberedt til sin tjeneste i ørkenen. Moses er på mange måter en type på Messias, men Jesus var den som ga oss forsoning ved sin offerdød. Slik oppsummerte Parsons den kristne forståelsen.
Rabbiner Emanuel Gentilcore minnet forsamlingen om det vonde historiske faktum at gjennom middelalderen ble jøder tvunget inn i diskusjoner med lærde kristne av Kirken.
– Derfor er en slik anledning som dette en vanskelig påminnelse for oss, forklarte Gentilcore. Derfor var det en utfordring til i denne settingen:
– Det nye testamentet blir sett på som vranglære av jødene. Å studere det kan føre til at man mister sin plass i den kommende verden.
– Men i undervisningsøyemed er det akseptabelt for en rabbiner som meg å lese NT og å gå inn i en samtale om det, klargjorde rabbineren.
I følge den rabbinske tradisjon har Torahen 70 ansikter eller måter å tilnærme seg og forstå teksten på. Gentilcore påpekte:
– Den muntlige Torahen må til for å forklare den skrevne teksten.
David R. Parsons svarte:
– I Torahen er det sagt at den er grunnleggende enkel og forståelig for et alminnelig menneske. Samtidig finnes det noe som er skjult til og med for de klokeste. Dette er åpenbart gjennom Jesus Messias.
I den rabbinske tradisjon gir den skrevne Torahen prinsippene, men de må så anvendes og utlegges for hver ny generasjon. Men hovedregelen i denne prosessen er at senere rabbinere ikke kan gå imot tidligere store rabbinere.
– Mange kristne er ikke klar over at Jesus faktisk var enig med fariseernes undervisningsautoritet, dvs den muntlige tradisjon (Matt 23,2-3). Gentilcore utfordret sine tilhørere, og fortsatte med en generalisering:
– Kristne og messianske jøder overser oftest dette, og de nærmer seg den hebraiske Skriften bare gjennom én linse: Jesus.
Rabbiner Gentilcore fortalte at man kan finne to tanker om Messias i den jødiske tradisjon: Den ydmyke tjeneren og Messiaskongen. Begge kan ikke være sanne samtidig. Messias skal komme som en av disse, enten ridende på et esel (i følge profeten Sakarja) eller kommende i skyen (i følge profeten Daniel).
– Måten han kommer på, i ydmykhet eller i herlighet, avhenger av hvordan vi, jødene, tjener Ham som folk, forklarte rabbineren. Og han overrasket tilhørerne med å fortsette:
– Om vi følger Guds bud, vil vi få en konge. Dersom landet er verdslig og syndig, så kommer den ydmyke Messias!
Innleggene og samtalen ble mottatt veldig positivt og entusiastisk. Mange viktige spørsmål og helt motsatte synspunkt ble behandlet med stor respekt og ærlighet.
Hvordan kom Bibelen til oss?
17.mai ønsket vi å sette fokus på hvordan Bibelen er blitt til. Bibelen er Guds ord. Likevel tror vi ikke at den har falt ned fra himmelen som ei fullt ferdig bok. Vi ønsket å se nærmere på den lange og sammensatte prosessen ved Bibelens tilblivelse. Vi arrangerte et seminar og inviterte forskeren Susan L. Schmidt til å forelese. Hun ga først en oversikt over utviklingen av det hebraisk språket. Deretter fortalte hun om sitt eget forskningsprosjekt på et av de viktigste manuskriptene vi har til det hebraiske språket, nemlig Leningrad-codexen fra begynnelsen av det 11. århundre.
Vi skal fortsette denne oppdagelsesreisen av Bibelens historie til høsten. Den 13. september inviterer vi til del II. Den vil ta for seg utviklingen av det greske språket med vekt på Septuaginta (den greske oversettelsen av GT) og Det nye testamentet. Foreleseren vil være professor Michael Langlois fra universitetet i Strassbourg og French Research Institut i Jerusalem.
Om du er i Israel på denne tiden, så gå ikke gå glipp av dette!
Det ble gjort opptak av begge arrangementene denne våren.. De kan høres på www.caspari.com.