Margarita Kantor, prosjektkoordinator
Hvem er du?
Jeg heter Margarita Kantor. Jeg er jødinne, opprinnelig fra Russland. Jeg var engang på besøk i Tyskland og møtte ei dame som var den eneste jødiske troende i sin menighet. Hun presenterte seg selv slik: «Jeg arbeider som jøde i menigheten min – jeg bringer alltid det jødiske perspektivet inn i samtalen.» Det fikk meg til å smile.
Caspari-senteret ligger ikke i Tyskland, men i sentrum av Jerusalem, og alle i vår lokale stab er jøder – fra Russland, Canada og USA. Jeg er en av disse.
Noe om familien min
Jeg er gift. Jeg mener at noe av det viktigste i et ekteskap, er å ha en felles tro. Men takk og lov, vi har en felles forståelse av det grunnleggende, og min mann og jeg har ingen tøffe samtaler om trosspørsmål. Vi er sjelefrender.
Hva gjorde du før du kom til Caspari – utdannelse og yrkesliv?
Jeg er utdannet ingeniør. Jeg er uteksaminert fra det statlige universitetet for teknologi og design i Russland. Det skjedde rett etter begynnelsen av Perestroika. Men jeg har aldri arbeidet som ingeniør for Perestroika skapte mye uro i Russland. Min arbeidserfaring fra Russland er fra forskjellig slags forlagsarbeid. Jeg var sekretær, bokredaktør og til sist daglig leder (alt dette basert på intern opplæring). Jeg gikk også på bibelskole, på ei linje for barnearbeid. Slik ble jeg lærer for barn i en menighet. Da jeg kom til Israel arbeidet jeg først innen turisme og i et forlag før jeg fikk jobb på Caspari-senteret.
Hva gjør du på Caspari-senteret?
En gang var det en sjef i en stor amerikansk organisasjon som spurte meg om det samme. Jeg svarte: «Jeg er prosjektkoordinator». Han svarte med et smil: «Jeg skjønner – det betyr at du gjør alt mulig». Men jeg er virkelig en prosjekt-skaper, prosjekt-utvikler og prosjekt-koordinator. De oppgavene jeg arbeider med er for det meste seminarer og kurs for sabbatskolelærere fra alle de messianske menighetene i Israel. Jeg redigerer også fra tid til annen bøker og tekster.
Hvor lenge har du vært på Caspari-senteret?
Jeg har allerede vært her i ti år. Man blir ikke lenger sett på som ny immigrant når man har bodd i Israel i over ti år. Men jeg har blitt en av «veteranene» på Caspari nå.
Hva førte deg hit?
All form for utdannelse har alltid tiltrukket meg. Jeg prøver hele tiden å lære noe nytt. Hovedhensikten med Caspari-senteret er å gi undervisningshjelp til de troende i Israel. Jeg liker den målsettingen. Det stemmer godt med min personlighet og det jeg gjerne vil drive på med.
Hva er det beste med arbeidet ditt?
Det beste er alle de forskjellige oppgavene. Ingen arbeidsdag er lik. Jeg kan f.eks.planlegge og organisere et av våre landsdekkende kurs, jeg kan skape et nytt prosjekt (f.eks. det nye nettbaserte kurset for lærere og foreldre som vi nettopp har satt i gang i november 2019), jeg kan undervise på seminarer, skrive og redigere tekster, arbeide med bøker eller hjelpe til på et annet Caspari-prosjekt etc. Jeg liker også team-arbeid og samarbeid med andre organisasjoner.
Hva liker du å drive med når du ikke er på arbeid?
Jeg liker å lese, tegne, svømme, gå fotturer, studere Det gamle testamente i dybden og lese Det nye testamente i et jødisk perspektiv. Jeg er glad i landet mitt og er klar for alle interessante turer med GT som håndbok.
Har du et favorittvers fra Bibelen – eller et annet motto for livet?
Fra rabbinsk visdom «Pirkei Avot» eller «Fedrenes etikk» 1,14:
Han (rabbi Hillel) sa: «Hvis ikke jeg er for meg, hvem er da for meg? Og om jeg bare er for meg selv, hva er jeg da? Og om ikke nå, når»?
Dette kloke Hillel-utsagnet beskriver vårt ansvar overfor oss selv og overfor hverandre. Først sier utsagnet at vi alene er ansvarlige for vårt liv. Om vi ligger på sofaen hele dagen og tror at andre vil løse problemene våre, så tar vi veldig feil. Først skal vi gjøre ALT vi kan. Det andre er at om vi bare ser våre egne behov og overser andres, er vi mennesker ikke bedre enn dyrene. Til sist spør Hillel-uttrykket oss om hvor lenge vi vil si «Vi vil begynne i morgen eller neste mandag»? Om dette er holdningen vår, vil vi aldri få ting gjort. Arbeid så lenge det heter i dag.
Jeg er vedlig glad i dette utsagnet.