Elisabeth E. Levy, Internasjonal leder
Torsdag den 9. januar var en dag med vind og regn. Det virket som himlens sluser var vid åpne. Folk som bor i Israel får egentlig ikke lov til å klage over regn, for landet har slikt behov for vann. Men nettopp denne dagen, på kvelden, skulle vårt første møte i vårt nye kvinneforum «Benot Yeshua», «Jesus-døtre», finne sted. Vi spurte oss selv: «Hvor mange kommer i dette været»?
«Benot Yeshua» – eller «Binat Yesua» på arabisk – er et felles initiativ tatt av Caspari-senteret og Machaseh. Lederne, Lena Levin og Elisabeth Levy, ønsket begge å skape et sted der kvinner kunne møtes for å dele sine historier. Ikke sine yrkeshistorier, som ofte allerede er kjent utad, men «selve livsfortellingen» bakom det ytre – dvs den som gjør deg til den du er. Ethvert menneske har en historie: en fortelling om glede og sorg, og kanskje også en historie med Gud. Vi ønsket at forumet skulle bygge broer mellom kvinner i alle aldre og med all slags bakgrunn – troende jøder, arabere og internasjonale.
Til tross for været, kom det 13 kvinner til det første møtet, og de fant en varm tilflukt på biblioteket til Caspari-senteret. Stolene var plassert i sirkel, fordi dette var en likeverdig gruppe, ingen forelesning. Jeg, Elisabeth, var den første til å dele. Det handlet ikke om å være leder på Caspari, eller bibeloversetter eller hebraisklærer på universitetet … Historien handlet om det som har skjedd i livet mitt, og om hvordan dette har formet meg og min tro på Gud. Har Gud grepet inn på en spesiell måte?
Det andre møtet i kvinneforumet var den 25.februar – og 25 kvinner kom. Den kvelden var det «Sara» som fortalte om livet sitt. Stillheten var følbar da hun begynte å fortelle. Mange tilhørere visste at hennes historie ville bli vanskelig å fortelle. Sara hadde mistet en sønn som resultat av selvmord for noen måneder siden. Familiemedlemmer og venner sto igjen med et stort spørsmålstegn. Og hvordan skulle de takle livet etter dette?
Sara fortalte rolig, men tårene var aldri langt unna. Hennes trøst var at sønnen nå er hos Jesus. Kvinnene lyttet oppmerksomt og stilte forsiktig spørsmål etterpå. Vi var kvinner i alderen 20-70, med forskjellig bakgrunn, men vår ulikhet hadde ingen betydning. Vi er alle kvinner, og vi ønsker å bygge hverandre opp med våre fortellinger. Alder, bakgrunn og etnisitet betyr virkelig ikke så mye – vi prøver alle å leve livet med sine utfordringer, i Guds nærhet.
Mange spurte etter mer dyptgående informasjon om selvmord. Derfor arrangerte Machaseh og Caspari et åpent seminar om selvmord med Katherine Snyder, leder av «Anchor of Hope» (håpets anker), som foreleser. Les mer om det her.