Korona-året i messianske menigheter – utfordring og velsignelse

Tanja Shoshani

Caspari Prosjektkoordinator

 

Christ Church hall in Jerusalem

Bilde fra innsiden av Christ Church i Jerusalem som er den eldste protestantiske kirke i Midtøsten. Kirken er også møtested for en messiansk menighet.
Foto med tillatelse fra Bahnfrend via Wiki Commons.

Israel har nå begynt å lette på de strenge restriksjonene som har vart i over et år. I mars ble det tillatt å samle 20 personer innendørs for uvaksinerte, eller 50, hvis de var vaksinerte. Men iløpet av året har messianske menigheter stått overfor mange utfordringer på grunn av det usynlige viruset. Israel er tett befolket, og viruset spredde seg raskt i forskjellige områder, og til forskjellig tid. Og myndighetene brukte strenge restriksjoner for å kontrollere den alvorlige situasjonen. I mars 2020 ble de fleste messianske menighetssamlinger flyttet til Zoom eller andre digitale plattformer. Dette skapte utfordringer i Israel, som i andre deler av verden. Når været har tillatt det, har noen menigheter brukt muligheten til å møtes ute i parker. Grupper i hjemmene har også vært i funksjon, da innenfor restriksjonene.

 

Jeg var så heldig å få intervjue en fra Beit Immanuel-menigheten i Tel Aviv og en pastor fra menigheten i Rishon L’Tzion om hvilken påvirkning Korona-epidemien har hatt på menighetslivet. Jeg spurte dem om hvordan deres menigheter har håndtert situasjonen.

 

Pastoren fra Rishon-menigheten fortalte at pandemien skapte mye angst og frykt. Den konstante usikkerheten, høy arbeidsløshet og stadig nye restriksjoner gikk hardt inn på folk. Mange begynte å tenke på endetiden. Pastoren hart hatt bibelundervisning på Zoom gjennom hele året. Han føler at den beste oppmuntring og trøst kommer fra Bibelen, også når utrygghet omgir oss. Guds ord oppmuntrer direkte inn i alle situasjoner.

 

Den jeg snakket med fra menigheten i Tel Aviv pekte på at det, til tross for at det kan være praktisk å delta i forskjellige samlinger fra sin egen trygge stue, er det likevel kun snakk om virtuell kontakt. Gjennom året er det mange menighetslemmer som har savnet ekte menneskelige møter. Dessverre er det også noen som har holdt seg borte fra menigheten hele året. Vil de komme tilbake når møter ansikt til ansikt igjen er tillatt? Ingen vet ennå svaret.

 

Det har også vært tekniske utfordringer. Menigheten måtte skaffe seg nytt video-utstyr for å gjøre det mulig for folk å delta i samlingene. Mange eldre hadde ikke utstyr og kunnskap til å følge de digitale sendingene, og andre hadde ikke mot på å forlate hjemmet i frykt for å bli smittet, og de ønsket heller ikke besøk. Menighetens folk holdt kontakt med disse via telefon.

 

Men epidemien har også hatt positive konsekvenser: begge intervju-objektene kunne fortelle at menighetenes bønneliv er blitt styrket. Menighetene har mange møter, til og med daglige bønnemøter på Zoom.

 

Menigheten i Rishon opplevde i tillegg en annen uventet velsignelse i denne tiden. De hadde lenge vært misfornøyde med møtelokalet sitt, og gjennom ti år – av og på – hadde de vært på utkikk etter nye lokaler. Da epidemien begynte, og de ikke lenger kunne samles i menighetshuset, bestemte de seg endelig for å flytte fra det gamle stedet. Og Gud åpnet en dør, slik at de fant et nytt sted. I de nye lokalene er første etasje innredet til et heltids bønnerom. Bønnerommet skal være for ansatte og medlemmer i alle messianske menigheter. I andre etasje er det gudstjenesterom og egne rom til barnearbeid.

 

Begge jeg snakket med registrerte at den situasjonen man befant seg i gjorde at mange begynte å tenke på åndelige spørsmål, og nye medlemmer har sluttet seg til menighetene. I tillegg, ble det fortalt fra Tel Aviv, har noen medlemmer som tidligere hadde drevet bort fra menigheten, nå hadde kommet tilbake. Mange har også begynt å fortelle om sin tro på arbeidsplassen og til andre de kommer i kontakt med.

 

Det ser ut til at den utryggheten man opplever på så mange nivåer har styrket mange i troen og i fellesskapet med Gud. Også bønnen, menighetens kjernefunksjon, har blitt styrket. Koronaepidemien har vært en stor utfordring, men menigheter har funnet nye måter å møtes og be sammen på. Også i utfordrende tider er det livsviktig å ha forbindelse med Gud og med troende brødre og søstre.